3. samling

Her kommer endelig et innlegg om 3. samling. Har vært opptatt med eksamensskriving, og blogginga har måtte lide litt for det.

På siste samling lærte vi bl.a. å bruke "plakatprogrammet" Scribus (Resultatet kan sees i forrige blogginnlegg) Det var artig! Ser nytten av det – både på jobb og privat. Tenker meg at det går an å lage flotte bildesammensettinger man for eksempel kan gi bort til jul. (Mødre bruker å være takknemlige mottakere av slike egenproduserte greier)

Anne Grete Solstad lærte oss mer om tilpasset opplæring - hvilket var veldig interessant. Dette har en sentral plass i LK06, og for meg virker det som dette gir lærerne store muligheter til å gjøre undervisningen interessant og lærerik i forhold til lokal vinkling av stoffet.

Til sist fikk vi en innføring i didaktikk – og et gjensyn med Trond Lekang, som hadde ansvaret for oss på Modul 1. I den forbindelse ble vi introdusert for et dataspill i klasseledelse. I spillet er det om å gjøre å holde orden på klassen – og det skulle jo ikke være så vanskelig når det dreier seg om animerte elever, eller…? Det var det – vanskelig, altså. I spillet får man tilgang til en god del informasjon om elevene, så som aggresjonsnivå, motivasjon og forståelse. Dette er informasjon som lærerne må analysere seg fram til i det virkelige liv – vi fikk det servert på et sølvfat. Dette var et tankevekkende og interessant spill. Særlig godt likte jeg ”pause-knappen” – en slik skulle man hatt i det virkelige liv noen ganger… J

Scribus

På Samling 3 lærte vi å bruke "plakatprogrammet" Scribus. Det var artig :-) Vi skulle ta med oss noen egne bilder i sakens anledning. Siden dette var rett etter Påske, fant jeg det naturlig å ta med noen av påskebibldene mine. Resultatet ser dere her:

Plakaten var så godt som ferdig allerede på samling 3's første dag. Og - naiv som jeg jo nå engang er - trodde jeg det bare skulle være "tut & kjør" og så var plakaten publisert. Den gang ei... Da jeg åpnet dokumentet, var bakgrunnsbildet falt ut. Ingen grunn til pankk - det meste ordner seg. Det gjordet det da også denne gangen; jeg laget like godt en ny (og identisk) plakat. Jeg hadde fått med meg at resultatet skulle lagres (eksporteres) i pdf-format - det var jo ikke så vanskelig. So far, so good. Så kom tiden for selve publiseringen av innlegget. Jeg tenkte at plakaten jo strengt tatt var et bilde, og valgte "Sett inn bilde". Jeg "browset" og fant plakaten min - i pdf-format. Det likte ikke bloggen, og jeg fikk feilmeldingen "tjener avvist". Jeg hadde kanskje vært litt for rask på labben - nå så jeg jo at det sto "Du kan laste opp JPG-, GIF- eller PNG-filer." Det jeg prøvde å laste opp var en pdf-fil. Javel, vi prøver på nytt. Kanskje jeg skulle prøve "Sett inn video"? Det så ved første øyekast ut til å fungere, men akk - en ny feilmelding. Jeg var nå nesten rede til å gi opp, men bestemte meg for å prøve en siste ting; jeg lagret en kopi av plakaten som bilde - og denne gangen gikk det bra!

Jeg ser at flere av dere har publisert sin plakat, og er det noen som vil dele med meg en enklere måte å gjøre dette på, tar jeg imot tips med takk.

"Skulen og den digitale læringsrevolusjonen"

I boka ”Skulen og den digitale læringsrevolusjonen” skriver Rune J. Krumsvik om de digitale ferdigheters innmarsj i den norske skole, som et resultat av Kunnskapsløftet.

I Kunnskapsløftet sidestilles digitale ferdigheter med det å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig.

I og med Kunnskapsløftet fikk digitale ferdigheter en mer sentral rolle i læreplanverk. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens raske frammars i samfunnet gjør digital kompetanse nødvendig. Tidligere var det fokus på det rent tekniske ved IKT, men i dag kan allerede elevene det mest grunnleggende ved bruk av data når de begynner på skolen – elevene er noe Krumsvik kaller ”digitale innfødte” når det gjelder bruken av IKT, mens vi voksne er ”digitale immigranter”.

Krumsvik kommer med en definisjon digital kompetanse som ”… ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (s. 68)

Selv om Norge ligger på verdenstoppen i bruk av digitale verktøy, står det dårlig til rent faglig sett. Lærernes digitale kompetanse blir da avgjørende for det pedagogiske utbyttet. Med Internet og bredbånd har ikke skolen lenger monopol på kunnskapsformidling. Unge bruker en stor del av tiden sin ”online”. Dette gir blant annet muligheter til kommunikasjon på tvers av landegrensene, som igjen gir elevene erfaring i å bruke for eksempel det engelske språket, og å bli kjent med andre kulturer og tradisjoner.

På Godøy skule har lærerne etablert en Temaweb (tverrfaglig fagportal) der de har lagt inn mye av det materialet de allerede hadde i permer på kontoret. I og med at dette publiseres på Internet, er lærerne blitt enda mer bevisste på kvalitetssikring. Temaweben kan elevene bruke i undervisningen, til prosjektarbeid, på skolen og hjemme.

På bakgrunn av denne temaweben laget elever i 10. klasse en egen Krigsweb  – om 2. verdenskrig. De brukte temaweben og supplerte med informasjon fra lærebøker og andre steder på nettet. I noen tilfeller ”tettet de hull” i kunnskapen – de intervjuet folk i nærmiljøet som selv hadde opplevd krigen, og dermed fikk de med en god del lokal informasjon de ikke ville finne i lærebøkene. Elevene måtte gjøre en del forarbeid, og presentere ”produktet” på nettet – gjerne med illustrasjoner. Da fikk de brukt flere digitale verktøy, som tekstbehandlingsprogram og for eksempel fotoredigeringsprogrammet Photoshop.

Som sagt tilbringer de unge mye tid ”online”. Dette er noe vi kan utnytte i læringssammenheng – da spesielt i forbindelse med motivasjon. Det er alltid lettere å lære noe hvis du finner det interessant. Det å bruke digitale verktøy er noe de kan fra før. Samfunnet blir stadig mer digitalisert, og den oppvoksende generasjon føler seg bekvem med disse mediene. Utfordringen blir for lærerne å ta i bruk IKT pedagogisk, men også det å se på skolens aktiviteter og struktur.

Mange finner for eksempel faget matematikk vanskelig. Det er ikke det at de ikke kan regne i dagliglivet, det er bare det at når det kommer til matematikkundervisningen synes mange det er vanskelig å forstå. Rent praktisk klarer de seg bra ellers – kanskje fordi de da ser nytten av det, og fordi de lærer av praktiske, dagligdagse eksempler og av hverandre.

Bruk av digitale verktøy møter elevene ”der de er”. Krumsvik sier: ”Læring i situerte praksiskontekstar (utanfor skulen) handlar difor om å handtere aktiviteten tilstrekkelig i det praksisfellesskapet ein er” (s. 235)

Begrepet ”digital dannelse” blir også presentert. Før var det ”enklere” å vite hva som skulle til for å bli et ”gagns menneske”. Med den nye teknologien kommer også et utvidet dannelsesbegrep. Siden den digitale utviklingen er skjedd på så pass kort tid, har vi få voksne rollemodeller for denne type dannelse. Dette kommer av både manglende kunnskaper og engasjement. Jeg tror nok ikke manglende engasjement er bevisst, men her har vi som voksne en stor utfordring foran oss. Mye (det meste?) av de unges bruk av digitale medier er ”usynlig” – det skjer på gutte- og jenterommet, uten at foreldrene aner hva som foregår. I tidligere medier var det voksengenerasjonen som la premissene – de var de som skapte og produserte, og (til en viss grad) kontrollerte tilgangen. De unge i dag (nettgenerasjonen) er selv blitt ”skapere” av Internet – ta for eksempel Facebook, YouTube etc. De vokser opp i et for oss ”ukjent” samfunn.

"Forskningsrapport om tilpasset opplæring"

Denne rapporten var tung å lese... Jeg har smugtittet litt på mine kollegaers blogger - jeg er i alle fall ikke helt alene om å slite litt med rapporten. Mange har også mye fornuftig å si.

Jeg tror det var Åse som nevnte dette om at når enkeltelever skal inkluderes, sender man et signal om at de er annerledes enn de andre - det er jo ikke bra. Men hvordan skal man sørge for at ingen føler seg utenfor og at alle får muligheten til å henge med på undervisningen? På s. 45 i rapporten står det om fellesundervisning - eller såkalt tavleundervisning. Dette beskrives av Klette (2003) og Imsen (2003) som den mest utbredte undervisningsformen. De mener videre at det er et høyt aktivitetsnivå i klasserommene, og at "hyppige skifter mellom aktiviteter og tema hindrer fordypning og konsentrasjon". Her stilles det store krav til lærerne om å skape struktur - lærerne må tydeliggjøre "hvor vi er, hva vi gjør, og hvor vi skal".

Jeg tenker at dersom lærerne er flinke til å gi fellesundervisningen struktur, og stadig ta pauser for å oppsummere, vil det være lettere for de fleste å henge med - uten at noen "tas ut av klassen" for å få spesialundervisning.

Jeg tenker også at det ikke er så greit å være lærer heller - du skal jammen ha god styring på undervisningen hvis du skal se den enkelte elev uten å vie den enkelte for mye oppmerksomhet - som igjen kan føre til at noen føler seg "uthengt"...

Nei, jeg er glad jeg "bare" er bibliotekar, og kan komme inn som et supplement. Og i morgen er en ny arbeidsdag:-)

Påske i Steigen

Dette bildet tok jeg med mobilen, og i dag har jeg altså greid å publisere det på bloggen via mobil :-)

"Fremmed blogg"

Jeg har funnet fram denne bloggen - hysssj ... Bloggen er laget av en skolebibliotekkar ved Dønski vgs utenfor Sandvika - Kristin Berglid. Hvis jeg ikke husker helt feil, deltok Kristin på modul 1 av Pedagogikk og veiledning for bibliotekarer - hun har i alle fall skrevet et blogginnlegg om "Motivasjon for læring" i mars i fjor, der hun nevner det Trond Lekang foreleste om på studiet. Hun lå altså et hestehode foran oss andre - bloggen hennes var allerede en realitet.

Bloggen er interessant fordi den er skrevet av en skolebibliotekar, og at hun tydeligvis er opptatt av det samme som oss - skolebibliotekets rolle i undervisningen, og de digitale verktøyene i det pedagogiske arbeidet.

En annen ting som fanget min interesse for bloggen, var banneret; det viser bibliotekar Nancy Pearl ved Seattle Public Library - som til alt overmål har fått sin egen action-figur ! Dette er humor vi bibliotekarer liker:-)

Samling 2

Samling 2 var en lærerik samling. Vi hadde jo lest om læreplaner, men når Elisabeth presenterte det ble det mer levende. Noe jeg trodde var blodfattig teori, ble faktisk ganske interessant.

Selv om den teoretiske delen var nyttig og informativ, skal det kke stikkes under en stol at den praktisk oppgaven med bildefortelling var dagens høydepunkt. Som jeg skrev i forbindelse med presentasjonen av bildefortellingen min, ser jeg helt klart nytten av å bruke PhotoStory - både privat og i undervisningssammenheng. Det ligger store muligheter her for elevene å presentere det de har lært på en mer spennende og (sikkert for dem også) artigere måte enn den tradisjonelle skriftlige eller muntlige framstillingen.

Bibliotekaren - viktigere enn noen sinne?

Artig liten snutt om hvorfor bibliotekarer er viktige i denne jungel av informasjon.

Linken til denne snutten ble publisert av Per Roger Sandvik (prosjektkonsulent ved Nye Deichmann ) på BibliotekNorge-lista i dag. Flere av dere har sikkert sett den, men kanskje ikke Thomas?

Bildefortelling

På samling 2 lærte vi noe spennende - vi lagde film av egne bilder ved hjelp av et program som heter PhotoStory. Alle hadde med seg egne bilder, og så satte vi igang. Vi fikk presentert noen av de ferdige filmene - imponerende! Særlig Magnhilds fagfilm om lav - den kan nok brukes i naturfagsundervisningen.

Finn viste fram en del eksempler på elevarbeid fra sin skole, der elevene hadde laget små filmer - enten som presentasjon av seg selv, eller av et emne. Veldig flott! Jeg ser absolutt et potensiale for alternative presentasjoner av skolearbeid i dette. På denne måten kan elever som ikke er så kompetente skrivere få vise at de også kan - den tradisjonelle metoden med rapporter kan sikkert virke uoverkommelig for mange.

Så var det min film, da... Jeg satt og lette gjennom bilder på PC'n, og så at bildefortellingen min helt klart måtte ha et tur-tema. Jeg gikk på med krum rygg, og organiserte bildene i en (for meg, i alle fall) logisk rekkefølge. Så så jeg at vi kunne legge tekst til bildene - og da tok det litt av... (Er nok ikke så rent lite tradisjonell, der...) I og med at jeg la til bildetekster, syntes jeg det ble forstyrrende med for "fancy" overganger - med zooming inn og ut, til siden og jeg vet ikke hva... Resultatet ligner en digital versjon av "lettlest bildebok for voksne"...

Her er den, i alle fall

Det kunne jo ikke bare være tekst og bilde når vi skulle lage film, så jeg har valgt å legge på litt musikk. Valget falt på "Violet Images", Reiki, Vol. 1 : Music for Healing Through Touch. Det er behagelig musikk, og dette sporet inneholdt fuglesang :-)

Bildet fant jeg på denne siden - en side for nedlasting av musikk. Bildet har jeg kopiert inn i bloggen ved hjelp av ScreenHunter.

"Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet"

I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i noe vi selv har gjort på vår egen skole. Siden jeg jobber på samme sted som John Tore, vil jeg henvise til hans innlegg om samme emne, der han blant annet nevner It’s Learning. Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe vi kunne ha gjort – da vi ikke har mange eksempler å vise til.

I vår gjeldene læreplan Kunnskapsløftet stilles det krav til elevenes grunnleggende ferdigheter[1]; de skal kunne:

- uttrykke seg muntlig

- uttrykke seg skriftlig

- lese

- regne

- bruke digitale verktøy

Jeg vil se på lesing. Det er en kjensgjerning at ikke alle elever i videregående skole leser like godt – noen trenger mer tilrettelagt litteratur enn andre. Her kan biblioteket være til hjelp. Men biblioteket trenger også gode støttespillere for å kunne tilby dette. En slik støttespiller er Leser søker bok. De gir støtte til utgivelser av blant annet lettlest-utgaver av kjente litterære verk, samt nye bøker med i serien ”Litt å lese” – en serie lettlestbøker for voksne, der det er tatt mer hensyn til utforming og lesevennlighet enn til et enkelt litterært innhold. De gir også ut bøker for ”mer spessielle” brukergrupper – så som bøker med punktskrift og følebilder, tegnspråk og ”tegn-til-tale”, og bliss og piktogram.

På deres hjemmeside finnes basen Boksøk hvor man kan søke i ulike kategorier – også i ”Ny i Norge”, som inneholder bøker spesielt rettet mot voksne med innvandrerbakgrunn. Nytt av året er muligheten til å ”viderelenkes” til bibliotek som har disse bøkene i sin samling. Ulempen er at dette (foreløpig?) kun gjelder Bibliofil-bibliotek (bibliotek som bruker biblioteksystemet Bibliofil). Siden mange bibliotek anvender andre biblioteksystem (de videregående skolene i Nordland bruker Aleph), blir deres brukere litt tilsidesatt. Er det muligheter for at Boksøk utvider sitt reportoar til å gjelde også andre biblioteksystem, eller tvinger dette oss over på et felles biblioteksystem? Den diskusjonen skal vi ikke ta her…

Når elevene har fått muligheten til å finne litteratur tilpasset dem, kommer et annet viktig element inn; viljen til å lese. Her må det nok i mange tilfeller litt lesestimulering til. En av aktørene som kan hjelpe oss der, er Foreningen !les  De har ulike lesestimulerende prosjekter – blant annet Ungdommens kritikerpris , der elever i videregående skole sitter i juryen. I fjor leste elevene 8 romaner for voksne (!) før de avgjorde hvilken de likte best. Det må jo ha økt den gjennomsnittlige lesinga med noen prosent...

Et annet eksempel på lesestimmulering, er litteraturformidling. Sist torsdag var jeg så heldig å få delta på et kurs i lesestimmulering og litteraturformidling i regi av Nordland fylkeskommune. Vi fikk møte (og fikk litt praktisk opplæring av) Eirin Edvardsen - selve Eventyrdamen! Hun er profesjonell forteller, og kan sikkert med hell brukes som et innslag i Den kulturelle skolesekken!

---

[1] Dette er Kunnskapsløftet : kultur for læring. – Oslo : Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 (Rundskriv F-13/04)

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

I rapporten ”Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring” blir vi presentert for læreboka som grunnlag eller utgangspunkt for undervisningen. Selve læreboka må revideres med jevne mellomrom, for å tilpasses den gjeldende læreplan – i vårt tilfelle ”Kunnskapsløftet” (LK06). Læreboka består gjerne av faktaopplysninger og ulike typer oppgaver elevene kan arbeide med.

I følge rapporten har lærerne en tendens til å be elevene ”hoppe over” de oppgavene som krever mer utforsking og refleksjon, og i stedet konsentrere seg om ”reproduserende kunnskapsoppgaver” – altså oppgaver de kan finne konkrete svar på i lærebokteksten.

Rapporten tar også for seg ulike lærestrategier, og minner om at elevene må være motivert for å lære for at læring skal finne sted. I forbindelse med arbeidet med Modul 1 av dette studiet, lærte vi en god del om ulike læringsstrategier. Det virker på meg som om disse ”reproduserende kunnskapsoppgavene” oppfordrer til pugging, og derfor ikke egner seg godt til å bidra til varig lærdom.

For at eleven skal lære noe/huske noe over lengre tid, kreves det at eleven er interessert i oppgaven. Eleven skal også være i stand til å reflektere over egen læring – det å vite at de vet, eller metakognitiv bevissthet.

Det med motivasjon for læring, synes jeg er interessant. Tidene forandrer seg, og mulighetene til å skaffe seg kunnskap er flere nå enn for noen få år siden. I og med at vi i dette studiet får presentert blogging og andre interaktive måter å lære på, synes jeg dette var et artig eksempel: O-fagspatruljen. Her ligger det informasjon om ulike fag, både som tekst og bilder. Dette nettstedet er kanskje ikke godkjent som pensum av Utdanningsdirektoratet, men det ble startet av 4 lærerstudenter – som alle ville bli realfagslærere – ved Universitetet i Stavanger i 2006.

"Kjeft i skiløypa"

Som ivrig skigåer, hender det jeg også velger å gå i ferdig oppgåtte skispor - gjerne lysløypa. Lysløypa var jo magisk da man var barn - tenk man kunne gå på ski om kvelden (jeg er oppvokst på Østlandet, må vite) og i lysløypa kunne man se like godt som om dagen! Turer i lysløypa i mørket er fremdeles magisk. Når man først har skaffet seg trekkhund, ville det være dumt å la den være hjemme mens man selv er på ski. Smilla elsker kulde, snø og fart! Det har blitt noen runder i vinter.

Vi benytter oss av lysløypa i Hopen, og leser forundret om erfaringer andre hundeeiere har gjort seg. Man har lest om sjokkerte hundeeiere som forteller om episoder der hundene deres nærmest er blitt forsøkt spiddet av illsinte skiløpere og deres staver. Dette stod i Dagbladet 5. februar: "Full strid om bæsj og barn i skisporet"  Også i Klungsetmarka i Fauske har det oppstått konflikter i løypa. Dette stod i Saltenposten 20. januar. På denne siden har leserne anledning til selv og si sin mening, og det ser ut til at ganske mange har benyttet seg av dette. Meningene er delte, og det skal de jo være - ellers er det vel ikke noe vits i et diskusjonsforum...

Jeg vet ikke om denne "hetsen" mot hunder og deres eiere er basert på egne negative erfaringer, eller om avisoppslag som dette kan "trigge" angsten for hunder i løypa: "Alvorlig skadet etter møte med hund i skiløypa" stod i Varden 3. februar , "Ble hektet av hundebånd, brakk nakken" ble publisert i Aftenposten 4. februar

Selv har vi ikke hatt noen erfaringer i nærheten av dette - det er selvsagt mulig at tverlendinger er mer tollerante enn andre mennesker, men jeg tror kanskje helst det beror på at vi er bevisste i vårt hundehold og tar hensyn til andre når vi er ute. Et alternativ til konflikt er jo selvfølgelig å legge turen litt utenom allfarvei - det er nå engang der vi trives best. Slik som her, i området rundt Heggmoen:

Husk altså: vær godt forberedt, ta hensyn og nyt naturen. God tur!

Bibliotekarens vindundelige og mangfoldige verden

Dag 2 startet med en god del nyttig informasjon om den nye tids muligheter og utfordringer; Geir Hareide Hansen snakket blant annet om nettvett og personvern. Nyttig å ha med seg når man nå skal bli en blogger. Masse nytt å lære der.

Før vi igjen tok fatt på det praktiske rundt blogging, fikk vi et møte med Bjørnstjerne Bjørnson - i form av et foredrag av forfatteren Edvard Hoem. Her ble vi satt tilbake til en svunnen - men interessant - tid. Veldig informativt, og ikke minst artig.

Første blogginnlegg

Og derr! var vi igang. Dette var jo ikke så vanskelig. Så var det bare å komme på noe å skrive... Det er rart at det skal være så vanskelig å skrive, når hodet er full av tanker hele tiden... Ikke det at det ser ut til å ha vært et problem for Knausgård - men det er jo en avsporing.

Dette er jo egentlig ment å være en seriøs blogg - en blogg jeg lager og skal bruke i forbindelse med studiet Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte, modul 2. Jeg har greid å lage en bloggliste, men jeg er vel den eneste som ikke har publisert innlegget mitt... Min første skrivesperre?