I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i noe vi selv har gjort på vår egen skole. Siden jeg jobber på samme sted som John Tore, vil jeg henvise til hans innlegg om samme emne, der han blant annet nevner It’s Learning. Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe vi kunne ha gjort – da vi ikke har mange eksempler å vise til.
I vår gjeldene læreplan Kunnskapsløftet stilles det krav til elevenes grunnleggende ferdigheter[1]; de skal kunne:
- uttrykke seg muntlig
- uttrykke seg skriftlig
- lese
- regne
- bruke digitale verktøy
Jeg vil se på lesing. Det er en kjensgjerning at ikke alle elever i videregående skole leser like godt – noen trenger mer tilrettelagt litteratur enn andre. Her kan biblioteket være til hjelp. Men biblioteket trenger også gode støttespillere for å kunne tilby dette. En slik støttespiller er Leser søker bok. De gir støtte til utgivelser av blant annet lettlest-utgaver av kjente litterære verk, samt nye bøker med i serien ”Litt å lese” – en serie lettlestbøker for voksne, der det er tatt mer hensyn til utforming og lesevennlighet enn til et enkelt litterært innhold. De gir også ut bøker for ”mer spessielle” brukergrupper – så som bøker med punktskrift og følebilder, tegnspråk og ”tegn-til-tale”, og bliss og piktogram.
På deres hjemmeside finnes basen Boksøk hvor man kan søke i ulike kategorier – også i ”Ny i Norge”, som inneholder bøker spesielt rettet mot voksne med innvandrerbakgrunn. Nytt av året er muligheten til å ”viderelenkes” til bibliotek som har disse bøkene i sin samling. Ulempen er at dette (foreløpig?) kun gjelder Bibliofil-bibliotek (bibliotek som bruker biblioteksystemet Bibliofil). Siden mange bibliotek anvender andre biblioteksystem (de videregående skolene i Nordland bruker Aleph), blir deres brukere litt tilsidesatt. Er det muligheter for at Boksøk utvider sitt reportoar til å gjelde også andre biblioteksystem, eller tvinger dette oss over på et felles biblioteksystem? Den diskusjonen skal vi ikke ta her…
Når elevene har fått muligheten til å finne litteratur tilpasset dem, kommer et annet viktig element inn; viljen til å lese. Her må det nok i mange tilfeller litt lesestimulering til. En av aktørene som kan hjelpe oss der, er Foreningen !les De har ulike lesestimulerende prosjekter – blant annet Ungdommens kritikerpris , der elever i videregående skole sitter i juryen. I fjor leste elevene 8 romaner for voksne (!) før de avgjorde hvilken de likte best. Det må jo ha økt den gjennomsnittlige lesinga med noen prosent...
Et annet eksempel på lesestimmulering, er litteraturformidling. Sist torsdag var jeg så heldig å få delta på et kurs i lesestimmulering og litteraturformidling i regi av Nordland fylkeskommune. Vi fikk møte (og fikk litt praktisk opplæring av) Eirin Edvardsen - selve Eventyrdamen! Hun er profesjonell forteller, og kan sikkert med hell brukes som et innslag i Den kulturelle skolesekken!
[1] Dette er Kunnskapsløftet : kultur for læring. – Oslo : Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 (Rundskriv F-13/04)
Her var det mye god blogging og IKT-bruk.
SvarSlettÅ linke til andre blogger er positivt.
Med utgangspunkt i de grunnleggende ferdigheter i LK06 skisserer du et opplegg for å stimulere lesing vha av nettressurser. De fem nettstedene du bruker er relvante og gode. Spennende at Eventyrdamen har så fin nettside. Det analoge og digitale styrker hverandre.
Jeg tror slike som Eirin Edvardsen kan gjøre mye for lesing. Hun holder seg vel mer til tradisjonell muntlig overlevering, men man kan lett bli inspirert til å lese et eventyr eller to :-) Kanskje får man selv lyst til å formidle/framføre? Da må man ha arbeidet med en tekst på forhånd. Hun snakket mye om å lage "en egen indre film" av historien, slik at hun kunne formidle den bedre - det er jo noe som setter fantasien i sving. Kanskje kan dette inspirere elever til å forstå at de selv kan skape "sin egen film" av det de leser?
SvarSlett