Bibliotekaren - viktigere enn noen sinne?

Artig liten snutt om hvorfor bibliotekarer er viktige i denne jungel av informasjon.

Linken til denne snutten ble publisert av Per Roger Sandvik (prosjektkonsulent ved Nye Deichmann ) på BibliotekNorge-lista i dag. Flere av dere har sikkert sett den, men kanskje ikke Thomas?

Bildefortelling

På samling 2 lærte vi noe spennende - vi lagde film av egne bilder ved hjelp av et program som heter PhotoStory. Alle hadde med seg egne bilder, og så satte vi igang. Vi fikk presentert noen av de ferdige filmene - imponerende! Særlig Magnhilds fagfilm om lav - den kan nok brukes i naturfagsundervisningen.

Finn viste fram en del eksempler på elevarbeid fra sin skole, der elevene hadde laget små filmer - enten som presentasjon av seg selv, eller av et emne. Veldig flott! Jeg ser absolutt et potensiale for alternative presentasjoner av skolearbeid i dette. På denne måten kan elever som ikke er så kompetente skrivere få vise at de også kan - den tradisjonelle metoden med rapporter kan sikkert virke uoverkommelig for mange.

Så var det min film, da... Jeg satt og lette gjennom bilder på PC'n, og så at bildefortellingen min helt klart måtte ha et tur-tema. Jeg gikk på med krum rygg, og organiserte bildene i en (for meg, i alle fall) logisk rekkefølge. Så så jeg at vi kunne legge tekst til bildene - og da tok det litt av... (Er nok ikke så rent lite tradisjonell, der...) I og med at jeg la til bildetekster, syntes jeg det ble forstyrrende med for "fancy" overganger - med zooming inn og ut, til siden og jeg vet ikke hva... Resultatet ligner en digital versjon av "lettlest bildebok for voksne"...

Her er den, i alle fall

Det kunne jo ikke bare være tekst og bilde når vi skulle lage film, så jeg har valgt å legge på litt musikk. Valget falt på "Violet Images", Reiki, Vol. 1 : Music for Healing Through Touch. Det er behagelig musikk, og dette sporet inneholdt fuglesang :-)

Bildet fant jeg på denne siden - en side for nedlasting av musikk. Bildet har jeg kopiert inn i bloggen ved hjelp av ScreenHunter.

"Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet"

I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i noe vi selv har gjort på vår egen skole. Siden jeg jobber på samme sted som John Tore, vil jeg henvise til hans innlegg om samme emne, der han blant annet nevner It’s Learning. Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe vi kunne ha gjort – da vi ikke har mange eksempler å vise til.

I vår gjeldene læreplan Kunnskapsløftet stilles det krav til elevenes grunnleggende ferdigheter[1]; de skal kunne:

- uttrykke seg muntlig

- uttrykke seg skriftlig

- lese

- regne

- bruke digitale verktøy

Jeg vil se på lesing. Det er en kjensgjerning at ikke alle elever i videregående skole leser like godt – noen trenger mer tilrettelagt litteratur enn andre. Her kan biblioteket være til hjelp. Men biblioteket trenger også gode støttespillere for å kunne tilby dette. En slik støttespiller er Leser søker bok. De gir støtte til utgivelser av blant annet lettlest-utgaver av kjente litterære verk, samt nye bøker med i serien ”Litt å lese” – en serie lettlestbøker for voksne, der det er tatt mer hensyn til utforming og lesevennlighet enn til et enkelt litterært innhold. De gir også ut bøker for ”mer spessielle” brukergrupper – så som bøker med punktskrift og følebilder, tegnspråk og ”tegn-til-tale”, og bliss og piktogram.

På deres hjemmeside finnes basen Boksøk hvor man kan søke i ulike kategorier – også i ”Ny i Norge”, som inneholder bøker spesielt rettet mot voksne med innvandrerbakgrunn. Nytt av året er muligheten til å ”viderelenkes” til bibliotek som har disse bøkene i sin samling. Ulempen er at dette (foreløpig?) kun gjelder Bibliofil-bibliotek (bibliotek som bruker biblioteksystemet Bibliofil). Siden mange bibliotek anvender andre biblioteksystem (de videregående skolene i Nordland bruker Aleph), blir deres brukere litt tilsidesatt. Er det muligheter for at Boksøk utvider sitt reportoar til å gjelde også andre biblioteksystem, eller tvinger dette oss over på et felles biblioteksystem? Den diskusjonen skal vi ikke ta her…

Når elevene har fått muligheten til å finne litteratur tilpasset dem, kommer et annet viktig element inn; viljen til å lese. Her må det nok i mange tilfeller litt lesestimulering til. En av aktørene som kan hjelpe oss der, er Foreningen !les  De har ulike lesestimulerende prosjekter – blant annet Ungdommens kritikerpris , der elever i videregående skole sitter i juryen. I fjor leste elevene 8 romaner for voksne (!) før de avgjorde hvilken de likte best. Det må jo ha økt den gjennomsnittlige lesinga med noen prosent...

Et annet eksempel på lesestimmulering, er litteraturformidling. Sist torsdag var jeg så heldig å få delta på et kurs i lesestimmulering og litteraturformidling i regi av Nordland fylkeskommune. Vi fikk møte (og fikk litt praktisk opplæring av) Eirin Edvardsen - selve Eventyrdamen! Hun er profesjonell forteller, og kan sikkert med hell brukes som et innslag i Den kulturelle skolesekken!

---

[1] Dette er Kunnskapsløftet : kultur for læring. – Oslo : Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 (Rundskriv F-13/04)

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

I rapporten ”Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring” blir vi presentert for læreboka som grunnlag eller utgangspunkt for undervisningen. Selve læreboka må revideres med jevne mellomrom, for å tilpasses den gjeldende læreplan – i vårt tilfelle ”Kunnskapsløftet” (LK06). Læreboka består gjerne av faktaopplysninger og ulike typer oppgaver elevene kan arbeide med.

I følge rapporten har lærerne en tendens til å be elevene ”hoppe over” de oppgavene som krever mer utforsking og refleksjon, og i stedet konsentrere seg om ”reproduserende kunnskapsoppgaver” – altså oppgaver de kan finne konkrete svar på i lærebokteksten.

Rapporten tar også for seg ulike lærestrategier, og minner om at elevene må være motivert for å lære for at læring skal finne sted. I forbindelse med arbeidet med Modul 1 av dette studiet, lærte vi en god del om ulike læringsstrategier. Det virker på meg som om disse ”reproduserende kunnskapsoppgavene” oppfordrer til pugging, og derfor ikke egner seg godt til å bidra til varig lærdom.

For at eleven skal lære noe/huske noe over lengre tid, kreves det at eleven er interessert i oppgaven. Eleven skal også være i stand til å reflektere over egen læring – det å vite at de vet, eller metakognitiv bevissthet.

Det med motivasjon for læring, synes jeg er interessant. Tidene forandrer seg, og mulighetene til å skaffe seg kunnskap er flere nå enn for noen få år siden. I og med at vi i dette studiet får presentert blogging og andre interaktive måter å lære på, synes jeg dette var et artig eksempel: O-fagspatruljen. Her ligger det informasjon om ulike fag, både som tekst og bilder. Dette nettstedet er kanskje ikke godkjent som pensum av Utdanningsdirektoratet, men det ble startet av 4 lærerstudenter – som alle ville bli realfagslærere – ved Universitetet i Stavanger i 2006.

"Kjeft i skiløypa"

Som ivrig skigåer, hender det jeg også velger å gå i ferdig oppgåtte skispor - gjerne lysløypa. Lysløypa var jo magisk da man var barn - tenk man kunne gå på ski om kvelden (jeg er oppvokst på Østlandet, må vite) og i lysløypa kunne man se like godt som om dagen! Turer i lysløypa i mørket er fremdeles magisk. Når man først har skaffet seg trekkhund, ville det være dumt å la den være hjemme mens man selv er på ski. Smilla elsker kulde, snø og fart! Det har blitt noen runder i vinter.

Vi benytter oss av lysløypa i Hopen, og leser forundret om erfaringer andre hundeeiere har gjort seg. Man har lest om sjokkerte hundeeiere som forteller om episoder der hundene deres nærmest er blitt forsøkt spiddet av illsinte skiløpere og deres staver. Dette stod i Dagbladet 5. februar: "Full strid om bæsj og barn i skisporet"  Også i Klungsetmarka i Fauske har det oppstått konflikter i løypa. Dette stod i Saltenposten 20. januar. På denne siden har leserne anledning til selv og si sin mening, og det ser ut til at ganske mange har benyttet seg av dette. Meningene er delte, og det skal de jo være - ellers er det vel ikke noe vits i et diskusjonsforum...

Jeg vet ikke om denne "hetsen" mot hunder og deres eiere er basert på egne negative erfaringer, eller om avisoppslag som dette kan "trigge" angsten for hunder i løypa: "Alvorlig skadet etter møte med hund i skiløypa" stod i Varden 3. februar , "Ble hektet av hundebånd, brakk nakken" ble publisert i Aftenposten 4. februar

Selv har vi ikke hatt noen erfaringer i nærheten av dette - det er selvsagt mulig at tverlendinger er mer tollerante enn andre mennesker, men jeg tror kanskje helst det beror på at vi er bevisste i vårt hundehold og tar hensyn til andre når vi er ute. Et alternativ til konflikt er jo selvfølgelig å legge turen litt utenom allfarvei - det er nå engang der vi trives best. Slik som her, i området rundt Heggmoen:

Husk altså: vær godt forberedt, ta hensyn og nyt naturen. God tur!