lørdag 5. mars 2011

"Kjeft i skiløypa"

Som ivrig skigåer, hender det jeg også velger å gå i ferdig oppgåtte skispor - gjerne lysløypa. Lysløypa var jo magisk da man var barn - tenk man kunne gå på ski om kvelden (jeg er oppvokst på Østlandet, må vite) og i lysløypa kunne man se like godt som om dagen! Turer i lysløypa i mørket er fremdeles magisk. Når man først har skaffet seg trekkhund, ville det være dumt å la den være hjemme mens man selv er på ski. Smilla elsker kulde, snø og fart! Det har blitt noen runder i vinter.

Vi benytter oss av lysløypa i Hopen, og leser forundret om erfaringer andre hundeeiere har gjort seg. Man har lest om sjokkerte hundeeiere som forteller om episoder der hundene deres nærmest er blitt forsøkt spiddet av illsinte skiløpere og deres staver. Dette stod i Dagbladet 5. februar: "Full strid om bæsj og barn i skisporet"  Også i Klungsetmarka i Fauske har det oppstått konflikter i løypa. Dette stod i Saltenposten 20. januar. På denne siden har leserne anledning til selv og si sin mening, og det ser ut til at ganske mange har benyttet seg av dette. Meningene er delte, og det skal de jo være - ellers er det vel ikke noe vits i et diskusjonsforum...

Jeg vet ikke om denne "hetsen" mot hunder og deres eiere er basert på egne negative erfaringer, eller om avisoppslag som dette kan "trigge" angsten for hunder i løypa: "Alvorlig skadet etter møte med hund i skiløypa" stod i Varden 3. februar , "Ble hektet av hundebånd, brakk nakken" ble publisert i Aftenposten 4. februar

Selv har vi ikke hatt noen erfaringer i nærheten av dette - det er selvsagt mulig at tverlendinger er mer tollerante enn andre mennesker, men jeg tror kanskje helst det beror på at vi er bevisste i vårt hundehold og tar hensyn til andre når vi er ute. Et alternativ til konflikt er jo selvfølgelig å legge turen litt utenom allfarvei - det er nå engang der vi trives best. Slik som her, i området rundt Heggmoen:


Husk altså: vær godt forberedt, ta hensyn og nyt naturen. God tur!

3 kommentarer:

  1. Fin blogg. Står godt til eieren og dette innlegget.
    Du har funnet frem til svært representative ytringer om problemene med å ferdes i preparerte spor.
    Negative erfaringer? Hvordan oppleves et møte mellom to eller flere, to- og/eller firbeinte? Ansvarlighet er som du nevner forebyggende. Å passe på seg selv, sine og sitt burde være en selvfølge. Det neste er å ta hensyn til andre. Ikke alltid like lett når man kommer i stor fart ned en bakke. En tredje mental ”strategi” kan være å glede seg med dem du møter. ”Smil til verden og verden smiler til deg.” Noe for Gaddafi, skiløpere og de som ikke har hund. Og de med hund.
    Nydelig bilde fra flott område.

    SvarSlett
  2. Det er vel med hund som med elg - så lenge alle er venner, så er alt bare velstand. Så bra at dere ikke får pes i skiløypene, det tyder på at dere har funnet en form på hund + ski som ikke er til sjenanse for øvrige brukere av løypene.

    Fotgjengere, uansett antall bein, er meget upopulære i løypene, har jeg skjønt. Jeg tør ikke bevege meg til skogs uten ski på, av frykt for å støte på innbitte "birkebeinere" med lav toleransegrense.

    SvarSlett
  3. Thomas: Takk for "oppskrift" på "blå og understrøkne" lenker - det var jo slett ikke så vanskelig :-)

    Jeg er blitt en ræser på å ploge i nedoverbakkene. Kanskje ikke så tøft og estetisk vakkert, men det sparer meg for stikkskader, og gir meg "nei-for-en-ansvarlig-og-hensynsfull-hundeeier"-blikk som er verd å ta med seg.

    SvarSlett